Det er bare sju uker siden Bruno Fernandes sto i Manchester Opera House og snakket om stoltheten over å bli kåret til PFA Player of the Year for 2025-26. Manchester uniteds kaptein hadde allerede vunnet utmerkelsene fra Premier League og Football Writers, som anerkjennelse for det fenomenale bidraget til lagets uventede tredjeplass.
Fernandes scoret ni mål og noterte seg 21 målgivende pasninger i fjor, og slo dermed en Premier League-rekord som tidligere var delt mellom Thierry Henry og Kevin De Bruyne.
I de siste 11 kampene av forrige sesong sto Fernandes for enten å score selv eller legge opp til 12 av de 21 målene United scoret. I sjusemaskampserien som førte United tilbake til Europas fineste klubbturnering etter to års fravær, var den 31 år gamle portugiseren involvert i ni av lagets 12 mål.
Statistisk sett var dette bemerkelsesverdig, og minnet om Eric Cantona i tittelsesongen 1995-96, da han scoret i seks kamper på rad, hvorav fem ganger United bare scoret én gang.
«Det var en spesiell sesong for meg», sa Fernandes til et takknemlig publikum. «Jeg er veldig stolt.
Men vi spiller ikke tennis. Vi spiller ikke bare for oss selv. Vi spiller for et lag, for en klubb, for fansen. Det finnes ingenting som er mer spesielt enn det.»
Ordene har særlig gjenklang nå, for sammenlignet med de eksepsjonelle tallene fra i fjor er det noen langt mindre imponerende tall denne sesongen.
Fernandes har spilt hvert minutt i Manchester uniteds seks Premier League-kamper. Han har tre mål og én målgivende pasning, alle mot Ipswich i sesongens andre kamp, som så langt også er lagets eneste seier.
Tallene er faktisk bedre enn i fjor, da han scoret to ganger i de første seks kampene og ikke la opp til noen.
Den gang spilte Fernandes imidlertid den dypere midtbanerollen som Ruben Amorim foretrakk.
Tallene bekymrer
Denne sesongen har han sitt nest høyeste snittall for skudd, med 3,3 per kamp. Hans beste var 3,5 i 2020-21. Samtidig er snittet for skudd på mål, 0,8 per kamp, delt nest lavest i hans periode på Old Trafford. Chancecreation (2,5 per kamp i snitt) er også den nest laveste i hans tid på klubben, og et klart fall fra 4,0 i fjor.
Enda mer oppsiktsvekkende er at han så langt denne sesongen bare har skapt én «big chance», den lange pasningen som sendte Bryan Mbeumo løs mot Ipswich-forsvaret 30. august. Fernandes’ snitt i fjor var én per kamp.
Kombinasjonen av Fernandes’ tall og hans generelle innvirkning forklarer kanskje delvis hvorfor United bare har hentet seks poeng fra de seks første kampene, lagets dårligste start på en ligasesong på 40 år, da Ron Atkinson til slutt fikk sparken for at Sir Alex Ferguson skulle ta over.
Men er Fernandes en årsak til United-problemene, eller et symptom på dem?
Usikkerhet rundt formen
Det er usikkerhet rundt formen til playmakeren fra Portugal. Fernandes sitter sjelden ute, men ble holdt utenfor den nylige Nations League-kampen mot Norge. Landslagssjef Jorge Jesus sa at den tidligere Sporting-spilleren «spilte med smerter».
Likevel var Fernandes frisk nok til å komme tilbake til de to siste landskampene i pausen. Før det spilte han hele 90 minutter i 4-0-seieren over aserbajdsjanske mestere Sabah FK i Champions League.
Manchester uniteds manager Michael Carrick ser ikke på dette som et problem, mens han forbereder laget til kampen mot Atlético Madrid på tirsdag.
«Han hadde noe å stri med, men det skjer ofte», sa Carrick. «Spillere spiller med problemer.
Det er ikke ideelt, men det er håndterbart. Bruno kan spille. Det viser hvor forpliktet han er.
Han er stort sett over det, var veldig frisk på trening i dag morges, og gleder seg til kampen.»
Mot slutten av forrige sesong, da Fernandes’ bidrag var på sitt mest produktive, var Benjamin Šeško fast spiss, mens veteranen Casemiro, den brasilianske veteranen, var ankerspilleren på midtbanen.
Av Šeškos ni ligamål i 2026 la Fernandes opp til fire. Han la også opp til fire av de fem siste målene Casemiro scoret for Manchester United fra 1. februar og utover.
Savnet av Šeško og Casemiro
Utover målene er det tydelig at Šeško og Casemiro savnes.
Selv de mest hengivne Casemiro-beundrerne kan ikke påstå at Uniteds svake løpstall skyldes at den 34 år gamle brasilianeren dro til Inter Miami i sommer. Posisjonsspillet og spillforståelsen hans er fortsatt på høyt nivå. Fernandes kunne ta sjanser i tillit til at United ikke ville bli overkjørt i omstillingen hvis han mistet ballen.
Når det gjelder Šeško, er den friske skadeskaden i skinnleggen bare en forlengelse av et fravær som merkes sterkt, og det finnes foreløpig ingen sluttdato for det.
Klubbens toppledelse ignorerte kravene om mer angrepsforsterkning i sommer og forsterket i stedet Carricks midtbane.
En plan om å dekke Šeškos første fravær ved å bruke Mbeumo som nummer ni, måtte imidlertid skrinlegges da Amad Diallo fikk en ankelskade rett før åpningskampen på Hull.
Matheus Cunha fikk oppgaven i stedet, men han trakk gang på gang langt ned, akkurat inn i rommet Fernandes okkuperte, og de to fant aldri en effektiv måte å håndtere det på.
For Fernandes føles dette begrensende. Han er ingen spiller som mangler selvtillit, men det virker som beslutningstakingen hans påvirkes.
Mot Tottenham i helgen brukte Fernandes utrolige 23 minutter på å fullføre én pasning.
Carrick sa på mandag, mens han så fremover mot Champions League-kampen med Atlético, at ingen var «garantert» en plass på laget. Men han la inn nok forbehold til å antyde at det ikke er aktuelt å holde kapteinen utenfor.
Likevel må United begynne å bli bedre, og det betyr at Fernandes må gjøre det samme.
«Han er en toppspiller, Bruno», sa Carrick.
«Noen ganger går ting ikke helt din vei. Noen ganger har du en periode med det.
Men han har gjort noen utrolige ting for denne klubben, og han vil gjøre det samme i fremtiden. Det er ingen tvil om det.»